av Dan Wellers og Fawn Fitter

er et studie i likevekt. Selv den miste berĂžring eller endring i en av komponentene, gjĂžr at hele strukturen beveger seg, av og til umerkelig, for Ă„ kompensere. Ellers ville den miste balansen eller til og med kollapse.

Den stadig mer sammenkoblede globale Þkonomien har en lignende balanse. Men bedrifter har ikke tilpasset seg ennÄ. Vi tenker pÄ bedriftsproblemer i siloer: et markedsfÞringsproblem, et rekrutteringsproblem, et finansproblem.

Men problemer i ett av disse omrĂ„dene pĂ„virker til syvende og sist hele virksomheten. Vi ser bare ikke hvordan. Rett metode er tilsynelatende Ă„ prĂžve Ă„ lĂžse det ved Ă„ fokusere pĂ„ omrĂ„det som pĂ„virkes mest, men dette kan faktisk forverre problemet. Hvis du vil lĂžse problemet, mĂ„ du vurdere hvordan en endring i Ă©n del av bedriften pĂ„virker hele organisasjonen – og utover.

Og det er ikke enkelt. Det er veldig mye Ă„ ta i betraktning.

NÄr en kunde for eksempel venter utÄlmodig pÄ en pakke, er denne sene leveransen ikke en isolert hendelse. Den er faktisk del av et stÞrre system der alt (og vi mener alt) er tilkoblet til og pÄvirker alt annet. Kundeleveranser kan vÊre forsinket fordi sjÄfÞrene er forsinket, men sjÄfÞrene er forsinket pÄ grunn av mange sammenflettede problemer: lasterampe pÄ en trafikkert vei, daglig henting midt i rushtiden, pÄfylling av bensin midt i ruten og planlagt veiarbeid som omdirigerer trafikk vekk fra anlegget. Du mÄ gjÞre noe for Ä oppnÄ mÄlet om en positiv kundeopplevelse, men hvordan velger du det mest effektive inngrepet?

Ny teknologi omformer opplevelsene til alle som virksomheten samhandler med, til datapunkter. Dette fÞrer til nye mÄter Ä se inni mobilskulpturen pÄ og skape balanse. NÞkkelen til Ä lykkes i opplevelsesÞkonomi er Ä forstÄ hvordan dette komplekse, ikke-lineÊre nettet av fÞlelser motivasjon og samhandlinger pÄvirker organisasjonen, noe vi oppdaget etter Ä ha gjennomfÞrt en spÞrreundersÞkelse i over 2800 organisasjoner rundt om i verden i rapporten

Vi identifiserte et delsett av bedrifter – vi kaller dem sammenkoblere – som oppnĂ„r et hĂžyt innsiktsnivĂ„. De bruker intelligente systemer som maskinlĂŠring for Ă„ kombinere driftsdata med data om opplevelsene til de store nettverkene med deltakere. Ved Ă„ gjĂžre dette bruker sammenkoblerne systemtenking – en mĂ„te Ă„ se pĂ„ problemer ved Ă„ vurdere relasjonene mellom deler og en helhet.

Systemtenking modellerer relasjonene mellom alle delene i et system for Ä forstÄ hvordan disse relasjonene pÄvirker atferden til hele systemet over tid. Spesialfelt som medisin og Þkonomi har tatt i bruk systemtenking for Ä forstÄ og vikle opp nett med gjensidig avhengighet.

PÄ grunn av de sammenflettede utfordringene til en hyperkoblet global Þkonomi og et globalt Þkosystem i krise, kan systemtenking ha implikasjoner langt utover medisin og forretning. Det er sannsynligvis den beste mÄten for oss Ä tenke pÄ for Ä sikre langsiktig overlevelse for sivilisasjonen.

Introdusere systemtenking pÄ nytt

ble fÞrst introdusert av en prosessor ved MIT Sloan School of Management i 1956. Men etter mer enn 60 Är er det fremdeles ikke utbredt i forretningsverdenen. Vi har fremdeles ikke brutt vanen med Ä tenke pÄ problemer pÄ den gamle, silobaserte mÄten. Fan av autonome biler sier for eksempel av bilene vil transformere byer uten menneskelig hjelp.

Men Ä fokusere pÄ behovet for Ä flytte en bil annen hver time for Ä unngÄ parkeringsbot, lÞser ikke hovedproblemet: hvorfor er det ikke nok parkering? Er det ikke mer logisk Ä bygge et parkeringsanlegg, eller enda bedre, forbedre offentlig transitt og Þke boligreising i byer slik at de som jobber der ikke trenger Ä kjÞre til jobb i utgangspunktet?

Selvsagt – men bare for noen som kan se utover det nérliggende problemet med “ikke nok parkering i sentrum”.

Hovedkonsepter for systemtenking

Det er mange som er verdt Ä utforske, men disse tre gir et startpunkt for Ä forstÄ potensialet:

• Sammenkobling er grunnprinsippet om at alt er del av et dynamisk web med overlappende relasjoner, tilbakemeldingsslĂžyfer og gjensidig avhengighet. Selv et enkelt eksempel, en mobiltelefon, forutsetter at det finnes et bredere system som inkluderer et elektrisitetsverk som gir elektrisitet, gruvearbeidere som trekker ut rĂ„materialet for batteriet som lagrer elektrisiteten, gĂ„rdsarbeidere med avlinger som gir mat til gruvearbeiderne og elektrisitetsarbeiderne osv.
• Kausialitet handler om Ă„ forstĂ„ hvordan ting henger sammen og hvordan disse relasjonene forandres i et system som er i stadig endring og utvikling. Det er viktig Ă„ forstĂ„ hvordan forskjellige deler av et system pĂ„virker hverandre ved kontinuerlig endring for Ă„ forstĂ„ hvordan systemet fungerer som helhet.
• Fremkomst beskriver hvordan mindre deler i et sammenkoblet system kombineres spontant for Ă„ lage noe nytt og ikke-intuitivt pĂ„ samme mĂ„te som vann som fryser koaliserer rundt ett stĂžvfragment for Ă„ danne et snĂžfnugg nĂ„r temperaturen og luftfuktigheten er riktig.

Bruke tenkemÄten for systemtenking

Kjernekonsept til systemtenking er Ä gi et rammeverk for Ä lÞse komplekse problemer, men en tenkemÄte for systemtenking er like viktig. De to grunnprinsippene i tenkemÄten for systemtenking er:

• Utfordre den mentale modellen. Det er vanskelig Ă„ godta at dine antagelser om “rett” mĂ„te Ă„ gjĂžre noe pĂ„ kan vĂŠre kilden til problemet, men som systemforsker sier: “Hvis det var Ă„penbart hva vi burde gjĂžre, sĂ„ ville vi allerede gjĂžre det.”
• Bruke kollektiv intelligens. Å begrense innspill til de smarteste menneskene med de klokeste ideene virker mot sin hensikt nĂ„r du prĂžver Ă„ utvikle en lĂžsning som passer for alle. Ved Ă„ samle flest mulig forskjellige perspektiver, opplevelser og ekspertise har du mer informasjon Ă„ gĂ„ pĂ„ – og det blir mindre sannsynlig at lĂžsningen for Ă©n gruppe ikke skaper nye problemer for andre.

ÌęHvorfor er systemtenking sĂ„ viktig?

Systemtenking er avgjÞrende for en vellykket kundeopplevelse der tilfredsstillelse er avhengig av mange sammenflettede og overlappende prosesser og hendelser. Men systemtenking har ogsÄ en stÞrre implikasjon i en verden der de mest pressende problemene stammer fra mangler eller feil i eksisterende systemer.

• Klimakrisen, som bare kan stanses med globalt samarbeid pĂ„ flere fronter, fra Ă„ redusere forbruk av fossilt brennstoff til forberedelse pĂ„ ekstreme vĂŠrforhold.
• Urban konsentrasjon, som vil kreve at samfunn bruker eksisterende infrastrukturer bedre fĂžr det lanseres dyre og miljĂžfiendtlige nye prosjekter.
• Sult og feilernĂŠring, som mĂ„ tas opp bĂ„de via Ăžkt matproduksjon og reduser matavfall.
• Mangel pĂ„ elektrisitet, som innebĂŠrer Ă„ gjĂžre eksisterende strĂžmnett mer effektive og utvikle flere grĂžnne energikilder
• Forurensning og mangel pĂ„ ressurser, som kan hĂ„ndteres bedre ved Ă„ gjenvinne, resirkulere og gjenbruke nesten alle ressurser vi trekker ut.

Systemtenkning er vĂ„rt beste hĂ„p for lĂžse disse problemene og mer. Dagens – og morgendagens – stĂžrste problemer er sĂ„ komplekse at vi ikke kan lĂžse dem pĂ„ noen annen mĂ„te.

Les mer om hvordan systemtenking pĂ„virker din evne til Ă„ konkurrere i opplevelsesĂžkonomi ved Ă„ lese rapporten fra 51·çÁśInsights forskningssenter.

The post Fremtiden er systemtenking appeared first on 51·çÁśNorge Nyheter.